Over 1 000 russiske opposisjonstilhengere marsjerer i Berlin mot Putin

Søndag demonstrerte over 1000 russiske opposisjonelle i eksil, med Julia Navalnaja i spissen, mot krigen i Ukraina og mot Vladimir Putin i Berlin. Målet med demonstrasjonen var å gi nytt liv til bevegelsen, som har blitt svekket den siste tiden. Demonstrasjonen begynte med slagord som “Ingen krig!”, “Russland uten Putin!” og “Russland vil være fritt!”.

Utfordrende tider for den russiske opposisjonen

Opposisjonen, som i februar mistet sin symbolske skikkelse, Aleksej Naakasjiai, under uklare omstendigheter i fengsel, er ute av stand til å operere i Russland og er dermed tvunget til å gjenopplive sin bevegelse i utlandet. Demonstrasjonen ble avsluttet med en samling foran den russiske ambassaden i Berlin, en by som huser et stort antall eksilrussere og -motstandere.

Nøkkelpersoner i spissen for marsjen

Blant de sentrale personene som ledet demonstrasjonen, var Julija Navalnaja, enke etter Aleksej Navalnyj, og allierte av Aleksej Navalnyj, sammen med Illja Jisjin, en tidligere kommunestyrerepresentant i Moskva som er løslatt fra fengsel, og Vladimir Kara-Murza, en mangeårig Kreml-kritiker som har overlevd fengselsstraff og to forgiftningsforsøk. Russiske myndigheter har de siste årene systematisk undertrykt dissidenter, fengslet hundrevis eller til og med tusenvis og gjort det umulig å protestere.

Kravene fra demonstrantene

Demonstrantene krevde en “umiddelbar tilbaketrekking” av russiske tropper fra Ukraina, at Vladimir Putin skulle stilles for riksrett og stilles for retten som “krigsforbryter”, og at alle politiske fanger i russiske fengsler skulle løslates. De siste store opposisjonsdemonstrasjonene i Russland fant sted i forbindelse med begravelsen til Aleksej Navalnyj i mars 2024 og ved starten på Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022.

Forsøk på å gjenopplive bevegelsen

Etter at den fremtredende antikorrupsjonsaktivisten Aleksej Navalnyj døde, har bevegelsen hans forsøkt å blåse nytt liv i kampen mot det russiske styret. Til tross for flere vanskeligheter og interne konflikter forsøker opposisjonelle å vise en samlet front og mobilisere de titusenvis av russere som har forlatt landet siden 2022, først og fremst for å unngå militær verneplikt.

Opposisjonen står overfor hindringer

Opposisjonen står imidlertid overfor betydelige utfordringer. Julia Navalnaja erkjente nylig i et intervju at opposisjonen for øyeblikket ikke har noen “plan” for å styrte Putin og få slutt på krigen. Skandaler innad i opposisjonen har også svekket bevegelsen, blant annet et angrep på en Navalnyj-alliert og korrupsjonsanklager som involverer Russlands virkelige bankmenn.

Kremls respons

Kreml har bagatellisert betydningen av demonstrasjonene, og den russiske presidentens talsmann Dmitrij Peskov har avfeid eksilopposisjonen som “monstrøst avskåret fra sitt eget land” og uttalt at “deres mening ikke har noen betydning”.

Konklusjon

Til tross for disse utfordringene fortsetter den russiske opposisjonsbevegelsen å kjempe for demokratiske verdier, en slutt på krigen i Ukraina og for å fjerne Putin fra makten, noe demonstrasjonen i Berlin er et eksempel på. Selv om kampen deres hindres av interne konflikter og ekstern undertrykkelse, er den fortsatt et gripende symbol på motstanden mot det nåværende russiske regimet.