Klimaendringer og luftangrep fører til vannkrise i Nordøst-Syria
Mer enn én million mennesker i Nordøst-Syria er uten tilgang til vann og strøm på grunn av kombinasjonen av alvorlig tørke forårsaket av klimaendringer og stadige luftangrep fra Tyrkia. Disse aksjonene har utløst diskusjoner om mulige brudd på folkeretten.
Konsekvenser av luftangrep og tørke for livsviktig infrastruktur
Fra oktober 2019 til januar 2024 gjennomførte Tyrkia over hundre angrep mot oljefelt, gassanlegg og kraftverk i den kurdiskstyrte autonome administrasjonen i Nord- og Øst-Syria (AANES). Angrepene har forverret den humanitære krisen i en region som allerede sliter med årelang borgerkrig og ekstrem tørke, som forsterkes av klimaendringene.
Regionens viktigste vannstasjon i Alouk, som forsynte Hassakeh-provinsen med vann, har vært ute av drift siden oktober i fjor på grunn av ødeleggelsene av den elektriske infrastrukturen. Innbyggerne er nå avhengige av vannleveranser fra en kilde som ligger 20 km unna. Til tross for hundrevis av daglige leveranser som prioriterer skoler, barnehjem, sykehus og de mest sårbare, er forsyningen utilstrekkelig.
Politiske spenninger og den humanitære krisen
Innbyggerne i regionen er fanget i en kryssild av konflikter, inkludert den pågående borgerkrigen i Syria, Tyrkias konflikt med kurdiskledede styrker og kampen mot Den islamske staten. Tyrkia har begrunnet sine luftangrep med at de er rettet mot inntektskildene til kurdiske separatistgrupper som Tyrkia betegner som terrorister.
FN og humanitære grupper har imidlertid uttrykt bekymring over de gjentatte avbruddene i vannforsyningen og potensialet for krigsforbrytelser. Angrepene på elektrisitetsinfrastrukturen, som har ført til en vannkrise, kan utgjøre alvorlige brudd på folkeretten.
Klimaendringer forverrer krisen
Siden 2020 har Nordøst-Syria og deler av Irak opplevd ekstrem tørke i landbruket. Khabour-elven, som tidligere forsynte Hassakeh med vann, har hatt så lave nivåer at innbyggerne har måttet ty til vannstasjonen Alouk. Situasjonen forverret seg da Tyrkia tok kontroll over området rundt Alouk i 2019, med henvisning til behovet for en “sikker sone” mot potensielle terrorangrep.
Til tross for at den tyrkiske regjeringen hevder at den respekterer folkeretten, og tilskriver vannkrisen klimaendringer og dårlig vedlikehold av vanninfrastrukturen, føler innbyggerne i Hassakeh seg forlatt og er desperate etter grunnleggende nødvendigheter som drikkevann.
Krever etterforskning av mulige brudd på folkeretten
Juridiske eksperter krever etterforskning av mulige brudd på folkeretten fra Tyrkias side. Bevisene som tyder på brudd på folkeretten i denne saken, er så sterke at de bør etterforskes av en påtalemyndighet, mener Patrick Kroker, en internasjonal strafferettsjurist ved European Center for Constitutional and Human Rights.